Ognev Vladimir Fyodorovich (tavallud 7. 7. 1923, Poltava), adabiyotshinos va munaqqidi sovetii rus. Ishtirokchii Jangi Buzurgi Vatani (1941—1945); Institu-ti adabiyoti ba nomi M. Gorkiyro tamom kardaast. Ognev asosan bo masalahoi tarikh va nazariyai sheri muosir, adabiyoti khalqhoi SSSR va mamlakathoi sotsialisti mashgul buda, maqola va asarhoyash beshtar dar shaklhoi ilmiyu ommavi, ilmiyu publisisti, publisistii badei ba tab merasand.
Dar borai simohoi barjastai nazm E. Mejelaytis, R. Hamzatov, M. Tursunzoda, Yu. Marsivkhyavichyus, I. Abashidze, shoironi javoni Nazdi Baltika, Zakavkaziya va Osiyoi Miyona maqola va kitobho dorad. Sarsukhani muntakhaboti dujildai sheru dostonhoi Mirzo Tursunzoda (Moskva, 1971) ba qalami u mansub ast.
Muhimtarin kitobhoyash inhoyand: «Nazm va zamoni hozira» (1961), «Kitobi oid ba sher» (1963), «Rasul Hamzatov» (1964), «Dar nazdi kharitai nazm» (1968), «Tashakkuli istedod» (1972), «Panj daftar Etyuddo oid ba adabiyoti mamlakathoi sotsialist» (1975), «Qissai Monivila yo Kokhi yodgor ba shoiri nomalum» (1975), «Ruznomai Yugoslaviya» (1975), «Etyudhoi Gurjiston» (1976) va gayra Muallifi senariyai filmhoi badeii «Shabhoi bekhobi», «Hoji Murod» (hardu 1966), maqolavu kitobho dar borai kino («Ekran — poeziyai faktho» (Moskva, 1971) va povesthoi «Kabud, surkh, kabud…» (1971), «Sebhoi surkh» (1978), «Ufuq- hoi nazm» (Muntakhabi osor dar du jild, Moskva, 1982) meboshad.